Vi fulgte med da Norges kvinnelandslag var med i VM i fotball. Dessverre tapte de åttendels-finalen. I løpet av VM-perioden var det også søkelys på en del interne problemer i laget. Vi fikk nok ikke ta del i alt, men flere av oss mener sikkert at det må ryddes opp tidligere hvis det er noe som skurrer – og ikke under et mesterskap. Vel, mange har sine meninger. Men en som kanskje vet litt om dette og kan komme med noen innspill til oss, har vært trener for KIL Fotball Kvinner i en periode, og han har også forlenget kontrakten. Rune Skasberg er en trener med fullt fokus på spillet i sin helhet i tillegg til hvordan man får til et godt samarbeid innad i et lag. Med den entusiasmen, pågangsmotet og samholdet som KIL-damene viser, burde de vært en del av KIL Toppfotball? Kan Rune Skasberg være enig i det? Jeg fikk en prat med ham.
Hvor gammel var du, tror du, da du virkelig ble interessert i fotball?
Fire – fem år. Hadde stor interesse for ball. Fattern så på tippekampen, og jeg sparket ball i gangen og skåret mål gjennom døråpningen. Så ble Grue mitt lag etter hvert og dermed organisert fotball fra sjuårs-alderen.
Hva husker du som den mest spesielle morsomme episode i din spillerkarriere?
Norway Cup er jo gode minner. Særlig når vi vant en straffespark-konkurranse mot et dansk lag, og et annet år når vi slo et brasiliansk lag i gruppespillet.
Hva har fotballen betydd for deg?
Ekstremt mye. Alltid vært opptatt av fotball. Mye av mitt nettverk den dag i dag er folk jeg har møtt via fotballen.
Hva var det som gjorde at du ville satse på treneryrket?
Det var nok troen på at man kunne bidra med noe og å få et lag til å fungere.
Hva er din beste egenskap?
Jeg mener at jeg klarer å se alle. Og jeg tror jeg er ganske flink til å sette sammen et lag. Kan ikke ha 11 like spillere, men de må utfylle hverandre. Det ligger en del jobb med å få til det, men det er meget givende som trener når det fungerer.
Har du noen formeninger om hvordan damelandslaget fremsto under VM?
Mediene var jo tett på landslaget, og folk flest hadde nok for høye forventninger til vårt landslag. Utviklingen har vært, og er, formidabel i Europa, og vi henger etter på flere områder. Med det som bakgrunn ble det stilt kritiske spørsmål som enkelte spillere svarte mindre bra på, og de ble fremstilt sutrete og lite homogene i media. Det vi må huske, er at det er store forskjeller mellom oppmerksomheten jentene får rundt et mesterskap kontra i hverdagen. Med direkte spørsmål rett etter kamp, når man er sliten, så kom enkelte kommentarer litt sleivete ut.
Kan du si noe om forskjellen mellom å trene KIL Fotball Kvinner og Hege Riises landslag?
Et vanskelig spørsmål da jeg ikke har trent landslaget. En åpenbar forskjell er jo alder. Våre jenter er unge og lovende, mens landslagsspillerne er eldre og har mer erfaring. Likhetene ligger jo i det å bygge et lag som fungerer sammen. Det gjelder uansett nivå. Hege plukker jo fra øverste hylle i Norge, mens jeg er prisgitt jenter som går på lokale skoler, eller har et ønske om å utvikle seg i Kongsvinger. En annen forskjell er jo økonomi. I KIL er vi en del av breddeklubben og har svært begrenset budsjett. Det betyr at trenerteamet gjør dette på sin fritid og får mindre tid til å tilrettelegge for utvikling. Hvis man har ambisjoner om å bli en god fotballspiller; nevn to ting som er viktig for å lykkes. Glede av spillet og en indre «drive» for å dra på trening. Uten den indre motivasjonen stopper det opp før eller siden..
Hvilke ambisjoner har dere framover som lag?
Ambisjonene våre er topp tre i vår divisjon når sesongen er over. Vi må se målet i dobbel forstand. I et noe lengre perspektiv håper jeg at det blir en toppsatsing på kvinnefotballen i Kongsvingerregionen. Vi er i breddeklubben KIL, men som en del av toppfotballen i Norge burde vi selvsagt vært en del av Kongsvinger Toppfotball.